Vestamager har med sitt storslåtte landskap og unike nærhet til storbyen et potensiale til å tiltrekke seg langt flere mennesker enn det gjør idag. Jeg har derfor valgt å tilføre et vandrehjem til området, som tilbyr ulike varianter av overnatting, samt en restaurant som serverer stedets gjester og dagsturister.

 

Man befinner seg på en høyde mellom havet og sletten. Stedet er preget av vill natur - vind, hav, fugler og en stor, åpen himmel. Midt oppi det hele ser man likevel tydelige trekk av noe mekanisk og uorganisk - den konstruerte vollen og industrianlegget som et markant bilde midt i det hele. Disse kontrastfyldte faktorene har jeg tatt stilling til under utformingen av vandrehjemmet. Den stramme, røraktige formen i klar hvit betong, relaterer seg til industrianelgget, samtidig som den rommlige opplevelsen på innsiden av bygget, er utformet med tanke på de ulike landskapsrommene man har beveget seg i gjennom i løpet av turen ut til vollen. Vandrehjemmet som siste stopp på ruten er nettopp tenkt som en slags oppsummering av disse opplevelsene; det lukkede, det litt mer åpene, det helt åpene, det horisontale og det vertikale, det dramatiske og rolige.

 

Jeg har ønsket å skape en form som forsterker de allerede eksisterende trekkene i landskapet - de store flatene og markante linjene, samtidig som den skiller seg ut som noe eget - et brudd på linjen, et peilepunkt i villmarken.

 

Vestamager vandrehjem /

Skoleoppgave, Landskabskunst 2014

  • Twitter Square
  • facebook-square