Jeg har hatt et ønske om å skape en overgang fra den ytre, verdslige verden til et hellig, fredelig sted. Overgangen har jeg markert ved å gradvis nedsenke feltet i terasser. Over dette tydelig kultiverte landskapet, plantes det en skog av løvtrær som bryter opp de stramme linjene i terrenget. Den ville "skogen" i kombinasjon med det oppbrudte, terasserede landskapet, skal gi et bilde på veien gjennom livet.

 

Beplantningen er en blanding av Eple, Hegg, Hassel, Hvit Syrin og Tjørn. Om våren vil trærne blomstre og danne en lett hvit “sky” over hele gravstedet; et bilde på det fredlig og milde, men så kommer høsten og fruktene modner. Epler, heggebær og hasselnøtter faller til jorden. Et vrimmel av dyr, fugler og innsekter. Forråtnelsen kommer inn i bildet, bladene gulner, visner og tilslutt er det bare stammer og grener igjen. Så kommer vinteren og det hele fryser til. 

 

Etter ferden gjennom skogen/livet, ender man tilslutt opp i en lysning. Det finnes ingen vei videre. Her kan de pårørende sørge i fred, skjermet fra omverdenen. Lysningen markeres av en hvit bettongflate, et materiale som også går igjen i trappetrinnene - et slags grunnskjelett, som binder anlegget sammen. Betongens glatte, hvite overflate vil stå i kontrast til og markere omgivelsene ettersom de gror til, kaster skygger, forfaller og blomstrer. 

 

 

En gravplass for soldater /

Skoleoppgave, Landskabskunst 2015

  • Twitter Square
  • facebook-square